Kl 0645 kom de andre opp til Nysetra og vi begynte turen innover i fjellheimen på jakt etter reinsdyr.
Turen startet med en frisk oppoverbakke med innbakte kikkert pauser for å se etter reinsdyr.....ingen å se.
Keino bar med seg kløvsekken sin og var flink til å dra med oppover lia.
Vel oppe på første topp satte Stian og Cathrine opp sitt telt med planer om å ligge der om natten.
Det er deilig å starte jakten inne i terrenget og slippe å gå bakken engang til neste morgen.
Oppe på bakkekammen fikk vi flott utsikt innover fjellheimen.Vi fant fort ut at vi ikke var alene der inne.Det krydde av jegere overalt.
Så bar det nedover til vannene forran oss for å innta en sen frokost ved en hyttevegg,og selvfølgelig for å kikke etter reinsdyr.....ingen å se.
Ny oppoverbakke,hakket værre denne gangen.Men så utrolig flott å gå i den vakre naturen som bare ble flottere jo høyere vi kom.
Nå begynte det å "lukte av reinsdyr".Arnfinn var rimelig sikker på at det var noen i området.Nesten på toppen delte i oss i to grupper for å få med mest mulig område.Arnfinn forkynte at han ville gå den lette veien og rimelig nok fulgte jeg og Kim hans eksempel og sendte Stian og Cathrine den slitsomme veien.De ble belønnet med synet av en fjellrev:-)
Da vi møttes igjen satte vi oss ned i en ur med fantastisk utsikt og endelig så vi reinsdyr.En svær flokk beveget seg oppe i en fjellskrent til siden for oss.Mellom oss og reinsdyrene kunne vi observere flere jegere som sto"forran oss i køen" for å skyte.
Stian, Cathrine og Kim ville ta en liten ekstra runde over en ny fjellkam for å kikke etter en flokk vi så gå nede i dalen.
Arnfinn og jeg ble igjen for å observere den andre flokken som nå var på vei nedover og rett mot tre jegere og oss.
Plutselig ser jeg at flokken får panikk og virrer hysterisk rundt og sekundet etter hørte vi skuddet og et dyr ligger på bakken.
Flokken forsvant over fjellkammen igjen og jegerne kom frem og begynte å vomme,noe som tiltrakk ravnen fortere enn fy.
Så ringer Stian.......ei simle var falt for han :-)
Flokken hans kom i full fart mot oss og Arnfinn gjorde seg klar til å ta imot dem.De kommer plutselig i god fart rett opp fjellet og mot oss.Jeg hørte gryntingen fra dem der de dukket opp 30 m fra meg.Keino og jeg satt musestille og turde knapt puste og ihvertfall ikke fotografere.Hvorfor skyter ikke Arnfinn tenkte jeg?
Flokken forsvant og jeg gikk ned til han og lurte på hva som skjedde.Det var vist en flokk med simler og ungdyr og Arnfinn har bukkekort i år.
Da var det bare for oss å komme oss bort til Stian og hjelpe han med vomming og partering og ikke minst for å hjelpe til med bæring.
Og nå kom regnet........midt i vommingen...surt og kalt.Sultne var vi også.
Cathrine og jeg satte igang kokeapparatet for å få i oss noe varmt og hive innpå litt mat før jobben startet.
Dette hadde Arnfinn gjort før og Kim så og lærte så mye han kunne.Det kommer nok en dag da han må til med vomming også :-)
Klokken var vel blitt 17 før vi begynte hjemturen.Kim og Stian bar på dyret i sekkene sine.Vi gikk og vi gikk.Og jeg var sliiiiiten.Uvant å gå med relativt tung stor sekk og slite med Keino i bånd,selv om han var ganske så flink til å gå.
Så dukket et par nye flokker opp og vi ser det blir skutt et dyr til.
Arnfinn aner "reinsdyr i mosen" og det er bare å gjøre seg klar for et nytt dyr.Og jammen kommer ikke to flokker oppover mot oss og passerer på 20-30 m hold.En av flokkene var på mange flotte bukker.
Men desverre lot det seg ikke gjøre å felle et dyr.Kanskje like greit da vi absolutt ikke hadde hatt mulighet til å få det med hjem den dagen.
Klokken var blitt 19 og det var tre timers vandring ned til teltet og bilene.
De andre ville gjøre et nytt forsøk på bukkeflokken før de satte nesen hjemover.Ikke jeg........det var lett for meg å regne ut at tre timer fra kl 19 ville bli 22 og da var det mørkt!!Jeg snudde nesen mot teltet og gikk alene sammen med Keino og regnet med at de ville ta meg igjen etterhvert.
Endelig kom jeg opp på siste bakkekam og det var bare nedoverbakke igjen.
Og vi gikk og gikk og gikk kun på ren vilje nedover bakkene og det ble mørk og vanskelig å se stien som ble borte for oss et par ganger.Jeg sjanglet avgårde og tenkte bare på å holde meg på bena.Keino fant den ene rypen etter den andre på vei nedover,noe som ikke gjorde situasjonen bedre for meg😠
Men etter lengre enn langt var vi endelig ved teltet og jeg datt sammen over soveposen og bare pustet ut.Tror aldri jeg har vært så sliten noen gang.Det værket fra topp til tå.
Jeg hadde fått tilbud om en seng for natten så jeg ryddet teltet og stablet meg i bilen og dro de få minuttene ned til Dombås og en forokkende seng.
De andre kom få minutter etter meg, også rimelig sjanglete i gangen.Den eneste som sto rimelig støtt på bena var Kim.
Stakkars Barbara sto klar med middag da vi kom veltende inn kl 23 etter omkring 15 timet på fjellet.
Vi fikk igjen en aldeles nydelig middag bestående av ovnsbakte poteter og hjort og rådyr indrefilet med salat til.Gjett om det smakte godt😀
Kl 24 stupte jeg til sengs etter at Barbara hadde laget istand en svær bolle med pølser og kjøtt til Keino.Han hadde spist dårlig idag og igår men denne luksusen kunne han ikke motstå og glefset i seg alt sammen.
Han fikk på seg varmedekken og tilbrakte natten i bilen.Han sov nok som en stein denne natten også.Det gjorde jeg også!!