 |
|
|
 |
|
Torsdag 31 Juli
Etter god hjelp og litt detektivarbeide kom det jammen en koie til tilsyne i Østmarka.Det hadde jeg vel aldri trodd.
En kjapp liten tur i skogen i sommervarmen og vips der sto nok et trofe`
Nå har jeg troa på at det bør befinne seg ennå et par bortgjemte koier et sted godt gjemt i den ville skogen vår.
Snart er det høst og nye turer ligger og venter:-)
Dette var forøverig en navnløs koie uten hyttebok.Tror jeg forholdsvis enkelt burde finne ut noe om denne.
Mandag 21 april
Ut på tur med meg selv og fotoapparatet på jakt etter koia jeg ikke fant for et par uker siden.
I tre hele timer saumfarte jeg absolutt hele åskammen,både der den skulle være og der den ikke skulle være.Søkk vekk,helt til jeg bestemte meg for å fotografere i stedet for å lete.
Men under over alle under idet jeg reiste meg fra en vårbekk for å ta et overblikk over eventuelle andre fotomotiver bare lå koia der,et stykke opp i lia,laaaangt fra der den egentlig skulle ligge ifølge punktet på kartet mitt.
Men juhuu 3 der var den og jeg løp jublene opp for å kikke på den.
Denne var tydelig under oppbygging,her manglet gulv og interiør,men det skulle komme ifølge Østmarkaulven som eieren kalte seg….UlveKjell.
På vei hjem igjen traff jeg broderen som også var på koieleting på helt feil sted…heldige han som traff meg og fikk veibeskrivelse:-)
Torsdag 3 april
Har noen opplysninger om denne uferdige koia vil jeg gjerne ha et svar på det.Regner med at den er ganske så gammel!
Torsdag 3 april
Ut på tur etter nye koier.
Åse og jeg startet fra hvert vårt sted idag og møttes på midten.Jeg dro avgårde fra Bysetermosen kl 8 på morgenen i 6 kalde grader og flott barfrost med nydelig sol.
Etter er fin tur med litt fotografering og lytting på orrleiker møtte jeg Åse i 10 tiden.
Vi vandret ut i terrenget og begynte jakten på to koier.
Gamborgkoia fant vi greit etter først å ha kikket etter Rabben(ovnrest som vi ikke fant)på vei innover.
På Gamborgkoia tok vi en lang rast,fikk avfotografert koieboka og studert koia nøye.Inne var det utrolig fint!!
Flott utsikt som tidligere må ha vært ennå flottere.Nå har det vokst opp endel trær som skygger litt for alle fjellene i bakgrunn.
Etter en lengre god lunsj bar det videre mot neste koie.Her var det bare en rest igjen etter en sansynligvis ikke fullført koie.Det hadde blitt kjempefin om den hadde blitt ferdig.
Videre herfra dro vi mot Draugen der Åse hadde funnet utedassen som hadde unngått brannen.Den måtte selvfølgelig fotograferes.
Etter 8 timer i skogen var en gammel skrott ganske så av i beina,men du verden så flott tur:-)
Tirsdag 16 mars
Keino og jeg tok oss en kjapp tur ut for å finne Spinnheim koia idag.Vi lette opp og ned fjell og dype daler.På de værste steder så ille at Keino ikke kom ned,han sto og sutret og prøvde seg på alternative veier noe som var helt umulig.
Tilslutt fikk jeg han til å stole på meg og fikk hjulpet han ned:-)
I første omgang fant jeg ikke koia der jeg ville at den skulle være så da var det bare å prøve der den ikke skulle være.Jeg hadde vel egentlig gitt opp og var på vei nedover i sikker grunn da den bare plutselig lå der rett forann oss.
Er det mulig å ha slik flaks?
På vei hjem fra koia traff vi på en kar forran oss som sto og hylte:Ikke fortell meg hvor jeg er!!!
Neida vi fortalte ikke noe vi.(syntes foresten karen så litt kjent ut)Jeg måtte jo spørre om han skulle gifte seg siden han var blitt ført ut i skogen med bind for øynene.Men det skulle han ikke.Han skulle leke Lars Monsen i et døgn og finne veien ut av skogen på egenhånd bare ved hjelp av en sekk han ikke visste hva inneholdt.Skulle være til et tv program.
Idiot tenkte jeg hvor vanskelig er det å finne ut av skogen når du står midt på rødmerket sti 500m fra Sandbakken med skilter i alle bauer og kanter.
Vel vel vi ønsket god tur og dro avgårde…50 m unna lå en kar godt gjemt i bushen og hysjet desperat på oss.Vi latet som ingenting og trasket bare videre(Keino måtte jo bortom og sjekke men brydde seg ikke om karen)
Så begynte hjernevinningene mine å bevege seg…åh i granskauen det var jo Thomas Numme jeg pratet med og karen i bushen må ha vært Harald Rønneberg.
Jaja sånn går det når man er godt bevandret i kjendisverden 🤭
Får jo følge med om det skjer noe spennende på tv endag da.
Men det viktigste var at vi fant Spinnheim og fikk den på kartet:-)
Fin formiddagstur syntes Keino og jeg.
Mars 2014
Heldige Keino og heldige meg som har så mange turmål å finne.
Denne gang var vi på jakt etter Andersrudkjærringen.En flyttstein som er en delestein på grensen mellom Rausjøskogen og Vikskogen.
I mange år har jeg lurt på hvor denne steinen befinner seg.Jeg har altid hørt at den ligger på Andersrudåsen og jeg har lett og lett og googlet og googlet før jeg endelig fikk et nytt spor i saken:-)
Og vi la avsted…..og der lå den jammen:-)Kun en times tid innover i et flott terreng jeg skal bruke mye fremover.Her var det mye fin natur å se.
Om noen skulle få lyst til å finne den kan dere jo prøve koordinatene 59 46 50 N og 11 0 50 E og se om det kan føre dere til rett sted.
Det er mange som har spørt meg om hvor denne steinen befinner seg i årenes løp.Nå kan jeg endelig gi et svar:-)
Onsdag 12 mars
Ut på tur med verdens beste Keino igjen.Denne gang på ny koietur:-)
Nå var vi på jakt etter koia Kneika som jeg har vist om de siste 12 årene uten å ha hatt særlig interesse av å se den.Den har stått for meg som en altfor fin og moderne koie til å kunne kalles koie.
Vi dro avgåde en tidlig morgen sammen med Lene og Thila som ble med oss en times tid innover før de måtte snu og dra på jobb.
Keino og jeg trasket videre i det flotte været på fin skare og greit føre for å gå på bena.
Et stykke innover hørte vi skrikene fra en rovfugl men fikk dessverre ikke sett den.Ellers var det stille og rolig i skogen.
Vel inne på Kåterudvangen tok vi en liten rast og studerte kartet før vi labbet videre innover mot Kåterudmosen på jakt etter rester etter flyslippet under krigen.Vi fant ingenting,mye var vel dekket av snø ennå.
Her på Kåterudmosen tok vi en lang lunsj i solskinnet med nydelig utsikt over hele myra.
Koia Kneika(sier ikke når iløpet av turen vi fant den) viste seg å være en koie:-)Flott og vedlikeholdt,mye brukt av eiere og andre.Den lå godt gjemt utenfor allfarvei.Det var godt endelig å få kommet hit og satt den på kartet på ordentlig.
Får indelig håpe den blir stående i mange år fremover.
Keino og jeg var ute hele dagen og var fremme ved bilen først sent på ettermiddagen etter en aldeles flott tur med masse naturopplevelser.
Neste koie leting får vel bli Spinnheim.Den er nedrast men må jo finnes alikevel.
Onsdag 19 februar
Endelig på koietur med Keino og Åse.Vi startet på Losby bruk og tasset oss innover veien mot Bjønnebetet og Grisebingen.
Keino fikk løpe løs på veien og storkoste seg hele veien oppover.
En mils vei innover beveget vi oss innover i terrenget for å lete etter koia Draugen.Vi var høyst skeptiske til å gå på snøren uten ski og truger,men under over alle under snøen holdt vi fikk en superflott tur innover på skaren.Vi kunne gå hvor som helst:-)
Dessverre var Draugen brent ned noe vi hadde fått et tips om så skuffelsen ble ikke altfor stor.
etter bål,pølser og kake og en skvett Sheridans bar det hjemmover.
Plutselig hyler Åse...her har det vært en koie et sted,vi må gå og se!!
Men bortevekk var den,kanskje brent ned av politiet sammen med Draugen?Fortalte jeg at eieren av Draugen hang seg i uthuset sitt pga kjærlighetssorg?
Jaja vi bør komme igjen til sommeren og se om det er noen rester igje etter både Draugen og den andre koia som muligens het Dropla(eller noe slikt)
Vel tilbake i bilen var Keino aldeles skutt så sliten var han etter en 2mils tur.....og han sover ennå 5 timer senere.
Torsdag 16 Januar
Ny koietur,denne gang på nytt søk etter iglookoia.
Vi startet friskt på en tre timers skitur hvor vi selv måtte brøyte løyper.
Der vi skulle inn til skogs kastet vi fra oss skiene i et buskkast sammen med edder og galle og tok bena fått i et terreng hvor mennesker ikke bør sette sine ben.
Nå skal det sies at Åse og jeg ALDRI tar letteste veien så vi gikk rett opp!!Kanskje ikke helt lurt men etter litt rekognosering og fram og tilbake,en telefon og mer stabbing i knehøy snø fant vi jammen koia omtrent akkurat der den skulle være.Aldri har jeg vært så glad for å finne en koie.Hadde vi ikke funnet den ville vi ha vært dypt skuffet,sinte og vonbråtne etter en strabasiøs tur i snøen.
Men etter en bedre kjapp lunsj bar det hjemmover.Skulle tro vi hadde lært noe av oppoverturen men nei da.....ned skulle vi på omtrent samme umenneskelige stedet.
Vel tilbake ved skiløypa fikk vi en noe bedre tur tilbake til bilen siden vi nå hadde løyper å gå i :-)
6 herlige timer i skogen ble det!!
Tirsdag 17 desember
Ut på tur med verdens beste Keino,Åse og vorsteher Marte.
Denne gang beveget vi oss sakte men sikkert sydover med piggsko på glattisen før vi kom inn i skogen og mye bedre føre.
Solen kom frem og det var mange varmegrader.Rene sommeren var det.Grønt og flott med nydelige farger i lavt solskinn.Usedvanlig vakkert i enda flottere terreng.
Og koia...ja den lå akkurat der den skulle men viste seg vel muligens å være feil koie??
Vi dro ut på leting etter den rette koia som Åse mente burde være like i nærheten....men nei den fant vi ikke!
Så vi vendte nesen hjemmover og hadde satset på lunsj på Mariholtet.Men er det mulig liksom...stengt??
Og gjett om vi var sultne?
Uten håp om mat var det bare å komme seg fortest mulig hjem på brumlende mave og slitne ben.
For engangs skyld var det godt med trekkhund i motbakkene:-)
Søndag 24 november
Etter en hyggelig fotografering av vesle Sebastian på 6 mnd bar det rett til skogs for å finne en koie til.Denne hadde jeg rimelig god peiling på hvor var men etter å ha fått to avvikende forklaringer rotet jeg litt rundt om kring før jeg plutselig nærmest ramlet ned på taket av hytta.
Også viste det seg at det var Hermundkoia som jeg har prøvd å finne ut hvor befinner seg i lengre tid:-)
Koia var i grei stand til å være nesten 40 år gammel.Ryktet sier at en uteligger har brukt den for noen år siden,noe jeg godt kan tro ja.Flink til å spikke figurer er det ihvertfall en som har vært:-)
19 november 2013
Nok er flott koietur sammen med Keino.Denne gang midt i smørøyet av ulveland.
Turen startet med ulvemøkk allerede etter et par hundre meter.Det tydet jo ikke bra men vi så heldigvis ingen og Keino fikk ikke løpe ett sekund i frihet.
Han ble selet opp med trekksele og godt humør og sammen fant vi jammen denne koia også.
Lillehytta som den heter var flott nyoppusset innvendig med en ny seng og alt var ryddig og rent og fint.
Slike koier er morsomme å komme over.
ennå har vi et par koier til vi håper å rekke over før snøen kommer:-)
Torsdag 7 november
Nok en flott tur med verdens beste Keino på jakt etter koier.
Denne koia gikk vi rett på uten problemer men ble alikevel veldig skuffet.Koia bar preg av å brukes av en gjeng med rotekopper som overhodet ikke gidder rydde.
Koia kunne med fordel trenge et nytt gulv men med tre ovner burde det gå greit å varme opp koia🤔.Gulvplassen ble jo liten da ovnene selvfølgelig tok stor plass sammen med alt annet rot.
Men en flott tur i skogen ble det:-) Toppen av kransekaken ble en nydelig stand på jerpe for Keino med reis og komplett rio:-)Han ble litt misfornøyd over at jeg ikke skjøt et skudd etter den virket det som.Han sto og glodde vanntro på meg og lurte nok på hva jeg egentlig tenkte på.Kanskje han hadde siste røy friskt i minne og ville ha en til??
Onsdag 6 november 2013
Ut på tur med verdens beste Keino:-)
Mandag dro vi avgårde for å lete etter nok en koie og hadde en kjempeflott tur i skogen men koia fant vi ikke:-(
Så da dro vi ut nok en tur!FGast bestemt på at nå skulle vi ikke gi oss.Vi trålet området fra øst til vest og sør til nord.Opp på topper og ned i daler,inn i kløfter og ut av kløfter.
Og plutselig...der var den,definitivt ikke der den egentlig skulle være ifølge kjentfolk,men kjentfolk nr to ga en helt annen versjon av beliggenheten og der var den jammen etter en god times leting.
Kjempegøy!!Fornøyd med dagen var vi begge to.
Ennå har jeg tre koier jeg gjerne skulle ha besøkt,en i ulveland,en nesten i ulveland og en neeeesten utenfor ulveland.
Oktober 2013
Ut på tur med Åse for å lete etter koia Jægerbu!
Jeg startet friskt med en 4 km lang sykkeltur før jeg møtte Åse og la ivei for å lete etter koia.Åse hadde vært her før,dog for 20 år siden men trodde hun viste sånn ca hvor den var.
Og jadda ikke noe galt med hukommelsen hennes:-)
Koia lå der og ventet på oss.Men det aller morsomste var vel at tyrivedlageret hennes fortsatt lå der!!
Så da var det bare å fyre bål og steke pølser og varme brødskiver og drikke kakao.Oj som det smakte i nydelig høstvær:-)
Vi fikk 6,5 timer i skogen denne dagen og jeg nøt hvert sekund!!
27 desember 2010
Etter snart to måneder med iskalde kuldegrader,på det værste -26 og på det beste -15 grader steg termometeret til deilige -7 grader idag.Det er ikke så veldig mye snø i skogen så det går rimelig greit å brøyte seg vei innover.Etter julen var det kommet litt nysnø så sporsnøen var flott.Vi dro på elgsafari.Elgen holdt til på samme sted som ifjor vinter,det krydde av spor overalt.Vi var spesielt på jakt etter sovegropene deres.Etter litt leting fant vi dem.Elgen er fryktelig møkkete,det ser vi på snøen den har ligget i.Snøen smelter av varmen fra elgen og legger igjen et lite islag som hundene syntes smaker kjempegodt.De forsyner seg ihvertfall grådig hver gang vi kommer over en liggegrop.Ellers er det ikke vanskelig å forfølge et elgspor,spor i snøen er en ting,eller ta en titt på trærna.En elg på 200-600 kg knekker små trær og kvister når den går i skogen.Disse så vi flere av.Nå hadde vi ikke store forhåpninger om å se elgen,hundene skremmer de forran seg skulle jeg tro.Jeg har sett elg noen ganger sammen med hundene men da snur vi elegant og trekker oss vekk.Lysten til å erte opp skogens konge er ikke veldig stor selv om det er en fantastisk opplevelse å få se dem.
21-24 oktober 2010
Torsdag morgen dro Anne Grethe,Chanira,Ira,Keino og jeg til hytta på Sjusjøen etter først å ha lagt om til vinterdekk.Det er jo meldt snø.Vi dro oppover i flott solskinn og noen få kuldegrader.Vi pakket raskt ut av bilen og kom oss opp i fjellet og fikk en nydelig tur med hundene.Ikke en fugl å se...så nær som en fossekall da.
Fredag dro vi på en litt lengere tur.Det var -10 grader og sur vind men utover dagen varmet solen og vi fikk en flott tur alikevel.Fortsatt kjemisk renset for fugl.(vi hadde igrunnen ikke ventet annet)Tilbake på hytta disket vi som vanlig opp med mat,mat og atter mat for ikke å snakke om all sjokoladen til Anne Grethe.Hun er sjokoman med STOR S!
Hundene sovner godt hver kveld mettet av nye inntrykk på fjellet.
Lørdag dro vi igjen ut på leting etter fugl.Og vi så dobbelt så mange som igår....altså en enslig rype! Vi traff også en nydelig liten harepus som Chanira gjorde et tappert forsøk på å forfølge.
Keino fant ut at det var masse lemen på fjellet og fikk i seg et par stykker.Døde frosne lemmen fant vi overalt men de falt ikke helt i smak hos Keino.Han gikk jo glipp av moroa med å fange dem.
Ira var drukningsdøden nær på denne turen også.Nå gikk hun på trynet i en bekk og forsvant under vann med hele overkroppen mens bakbena sto igjen på kanten.Anne Grethe måtte ned under vann med armen for å få tak i hodet hennes og dra henne opp.Opp kom en "halvdød" søkkvåt hund som ristet av seg isvannet og svinset lykkelig videre.Nå må Ira snart ha brukt opp hellet sitt stakkar.
Vel tilbake på hytta stekte vi biff med bernaisesaus,sopp,røstede poteter og broccoly.Akkurat nå ligger jeg på sofaen og stønner og bærer meg.
Fortsettelse følger imorgen......
Oktober 2010
Vi bestemte oss for å saumfare en ås ikke så langt ifra oss idag.Her er alt fra gammel "urskog" til flott åpen furuskog.Først stakk vi innom den flotte koia for å sjekke at alt er iorden.(se sommer 2010)Og det var det.Jeg er fortsatt svært nyskjerrig på hvem som har laget den.Jeg vurderer sterkt å sette opp et viltkamera i nærheten for å finne ut hvem eieren er.Litt på kanten ulovelig kanskje??
(koia ligger mellom bikkjene på bildet,ikke mulig å se før vi er noen meter fra den))
Vel vi kravlet videre oppover åsen,Ira måtte løftes opp et par steder.Det er rimelig bratt og utilgjengelig flere steder.
Inne i den tykke granskogen i et en urskogkløft kom vi over dette gamle treet hvor sannsynligvis måren har redet sitt.Han hadde gravd seg ned under treet samt en hule inni treet.Det var minst to utganger fra huleanlegget.Også et spennende sted å sette opp viltkameraet.
Her var mye aktivitet etter elg og rådyr.Elgen hadde brunstgrop her.Tidligere har det stått en saltstein i nærheten men den var spist opp nå.Det er mange år siden jeg så den så viltoppsynet bytter tydeligvis ikke salt i dette området mer.
Keino løp rundt som en gal og lette etter fulg,men han fant ikke en eneste en.Veldig rart for her pleier vi alltid å gå på fugl.Det er generelt lite fugl hos oss i år.
Etter lunsj trasket vi videre over på andre siden av åsen og kikket der.Her kom vi over et større gammelt steinras.Det var mange store flotte huler her,det ene kunne man krabbe trvers igjennom om man ville.Ira tok seg en tur inn og kikket og jammen lå det ikke et orrhøne egg der inne(klekket)Kan det være mulig at hun har hatt reir inne i hulen da?Dette huleanlegget må da være yppelig for en gaupefamilie.Vi har gaupe hos oss,men har aldri sett den.Spor ser vi derimot på snøen rett som det er.
På resten av turen så vi ikke så mye av interesse rent bortsett fra utrolig flott gammel skog natur.Hvis jeg ikke tar helt feil er dette området vernet og bra er det.
Det er spennende å gå å lete etter ingenting og se hva en finner.Vi får finne oss en ny ås og lete i en annen dag.
September 2010
Ira og jeg tok en ny tur til Halssjøen for å lete etter huken til "baker`n" idag.
Som sist startet vi ved skytebanen på Losby og kreket oss oppover bakkene og ned til Halssjøen.Det var gjørmete og fælt innover men solen skinte og det var rene sommeren.En aldeles nydelig høstdag.På Halssjøen traff jeg Lene og Thila og en veninne.Jeg ble spandert på både sjokolade og kakao før jeg måtte videre innover.Etter litt nyttesløs leting i ulendt terreng fant jeg det for godt å ringe etter forsterkninger.Åse som er lommekjent i hele Østmarka kom med en telefonisk forklaring som hørtes helt grei ut....vi trasket videre.(Åse nekter å sette sine ben i skogen før all hoggorm er søkk vekk).Var det ulendt tidligere ble det ennå værre nå.Vi kravlet og krøp over og under vindfall og forserte et "steinras" og der...plutselig lå huken forran oss.Og det bare 200m fra der vi ga opp sist gang.
Denne huken er overhode ikke beboelig og har nok vært slik i mange år.Finnes det noen som ville sette den istand hadde det nok vært mulig å bo der igjen.
Moro var det at jeg endelig fant den med god hjelp fra "kjentdamen"
Sommer 2010
Denne koien kom Kim over ved en ren tilfeldighet.Han var ute og bushet som han pleier å gjøre.Og plutselig bare sto den der!Vip,Keino og jeg har vært å besøkt den flere ganger senere og at den ikke er allmen kjent er bare et under.Det må da være den koia som ligger nærmest befolkningen.Den er tydelig i nesten dagelig bruk.Men brukeren har vært veldig flink til å skjule sine spor.Jeg har ennå ikke funnet en sti til koia.Jeg skulle veldig gjerne vite hvem som har bygget den og når den ble bygget.Innvendig er den kjempefin og kan brukes både sommer og vinter.Her er det en person som setter pris på fred og ro.Den ligger i et ufremkommelig sted for folk flest.Ingen ville drømme om å gå på tur der...ja så nær som Kim og jeg da.Nå skal høsten brukes til å finne flere koier.
6 mars 2010
Oj oj så ble det ekstraordinær båndtvang i år også.Bra for viltet men huff for hunder og eiere.
Vi trasket opp til Hyttåsen idag.Keino med 8 kg telefonkataloger i sekken og jeg med pølse og lomper samt litt hundesnack.Ira og Chanti slapp lett unna med bare å gå i bånd.
På vei oppover kom vi over boligen til tiuren.Han hadde bygd et fantastisk huleanlegg med to rom og kjøkken samt eget bad.Jeg har aldri sett noe lignende noen gang.
Vel på toppen tente vi bål og grillet pølser og satt lenge i "påskesolen" før vi trasket tilbake.
Fredag/lørdag 9-10 mai
Tiurleik 08
Åse og jeg startet friskt på Eidsvoll fredag midt på dagen med en diger kake og masse jenteskravl før vi la i veg etter sukkerkicket.
En time oppover,oppover..oppover i 20 graders varme.....minst.
Vel fremme sto huken klar til bruk.Den laget vi ferdig i høst.
Tiurmøkka lå i hauger og lass rundt huken,dette blir bra.
Men så kom den gode ideen om å prøve litt lengre borte,der det var masse fersk møkk.
Vi dro med oss kamunett,soveposer og fotoutstyr og rigget oss til.
Ligger du bra??? NEI !!
Ok vi flyttet til neste myr med panorama utsikt over leikplassen.Rigget til hele greia på nytt,krabbet ned i posen og hva i h#¤%&?? MAUR !! Vi lå midt i en maursti 2 m fra tua,er det mulig?De kravlet og bet og med hyl og skrik rømte vi opp til huken igjen.
Skulle tro damene aldri hadde vært på tur før.
(Ps for 14 dager siden så vi 27 orrfugl på leik og året før 10-15 tiur)
Jaja ned i posen igjen,fram med mat,blir da sulten av slikt styr.Rigget til "10kg" fotoutstyr og la oss til å vente.
Like etter dukket første tiur fram på en kolle 30 m fra huken elegant skjult av vegetasjon.Han underholdt oss lenge med knepping og vingeslag før han forsvant i mørket.
SOVE. Trodde vi! Bzzzzzzzz MYGG,horder av mygg.
De forsvinner snart forkynte Åse.Feil ! De forsvant IKKE.
Kl 0400 kom tiuren.....Oj oj han brisket seg til bristepunktet,senket hodet og LØP.Ante ikke at en tiur kunne løpe så fryktinngytende fort.
Han tok rennafart i hele sin prakt og altså løp mot huken.Opp med fotoutstyret,tiuren dundret videre mot oss tok første rundkjøring til venstre og.....vekk...søkk vekk!!!
I alle dager hvor ble han av???
Så ikke mer til han,han løper nok ennå.
Like etter kom 2-3 tiur til,like elegant som igår gjemt i vegetasjonen.Kneppet og saget og forsvant like lydløst som de kom.
Vi ga rett og slett opp.Fortærte en god frokost i soloppgangen og er litt usikre på om det var en vellykket tur?
Prøver nok igjen til neste år men definitivt før mygg og maur kommer fram.
På bildet sees tiuren fra i fjor som flyr avgårde.
September 08
Høsttur med bikkjene
Endelig høst og kjøligere i været,båndtvangen er over,skogen flommer over av sopp og bær.Oj for en tid vi går i møte!!
Sist onsdag tok vi (Ira,Chanti,Keino og Chanira) med oss soppkurv og dro på jakt etter kantarell.
Vi hadde ikke mer enn kommet oss inn i skogen før Keino tok stand i et buskkast.Han reiste fugl og kom i et basketak med den,begge ente opp i en bekk før Keino fikk has på den og stolt kom opp av bekken med byttet sitt.En flott røy!
Vel,litt uheldig kanskje da røya er totalfredet hos oss,men uhell kan skje.....
Røya ble puttet i kurven,som er ganske stor,så dro vi videre på sopptur.
Tok ikke lang tid før vi fant både kantarell,traktkantarell og gul traktkantarell.
Tuslet hjemover med blytung kurv.Og skrekk og gru der kommer det en fisker mot oss.Jeg river av meg jakken og legger den behendig over kurven for å skjule byttet til Keino.
(litt flaut er det jo)
På toppen av det hele var selvfølgelig fiskeren pratesyk og lurte på om han kunne få kikke på soppen da han ikke hadde så mye greie på sopp?
Eh jo selvfølgelig kunne han det hvis han lovet å glemme alt annet enn sopp han så i kurven.
Måtte jo flire litt da han hørte historien.
Alt i alt var det jo en flott dag i skogen med et godt utbytte,blir nok lenge til fangsten blir så bra.
Januar 09
Hytta på Sjusjøen
Første uke av januar tok jeg med meg hundene og dro til hytta på Sjusjøen.En hel uke med sol og snø.Vi fikk mange og lange skiturer,samt masse trening på ryper.Keino og Ira fant ryper på alle tenkelige og noen utenkelige steder.Fast i stand og rimelig greie i oppflukt.Moro var det for både dem og meg.Ikke altfor mye snø,men mer enn nok til skiturer.Vi kom oss bl.a. opp på Neverfjell (1089 moh)med panoramautsikt i 360 grader.
Kveldene gikk med til å sy varmedekken,lese og bare slappe av.Skulle gjerne hatt en uke til på hytta.
11 mars 09
Sledetur i Østmarka
Idag pakket vi sleden med mat og drikke og dro på langtur i hundløypa til Øyvind.Endelig turde vi å kjøre i skogsløypen og det angrer vi ikke på.Det gikk litt i hytt og pine på starten,men vi fant rytmen og dro avgårde.Slet litt i noen grusomme utforbakker med innbakte svinger men hei hvor det gikk.Ved første snusløyfe etter ca 3 km tok vi en lang pause i solen med kakao og matpakke.Bikkjene ble koblet fra og fikk lov å løpe fritt rundt på myra og kose seg i solen.Så måtte vi sele på igjen og komme oss hjemover.Over Svartoren gikk det litt trått,bikkjene var passe slitne og varme.Da er det godt med noen småpauser slik at de fikk badet i snøen og avkjølt seg.Knallflott tur vi kommer til å gjenta en annen dag.
Juli 09
Jotunheimen
En dag i juli dro Keino og jeg en tur til Eidsbugarden og slo opp teltet utenfor hytta til Vip.Med disse som base dro vi på flotte dagsturer.
Flotteste turen gikk til Falketind der vi dro langt innover fjellheimen utenfor oppmerkede løyper.Utrolig vakker natur og en stor opplevelse for Keino og utforske høyfjellet.Dårlig med ryper i høyden,men nede ved Bygdin fant vi rypekullene.
Grunndressuren var ikke helt på topp så vi får hjem og terpe på SITT.Søk og stand og reis derimot var det ingen ting å si på.
På kveldene lånte vi hytta og koste oss inne etter et bedre måltid mat på trappen med en fantastisk utsikt over Bygdin og fjellheimen rundt.
Keino sov som en stein i teltet etter lange dager i fjellet.
Neste år prøver vi oss i Rondane hvor ingen av oss har vært.
Fredag 11 september 09
Skjelbreia en dag i september.
Det var meldt nydelig vær så jeg hentet Lillian(87) og reiste inn til bålplassen ved Skjelbreia.Der møtte vi Kari(80) og Senta som hadde gått et stykke innover.Damene ble velplassert før jeg tok med meg hundene og dro på jakt etter tyrived.Det er ikke veldig vanskelig å finne i Østmarka,kantarell fant jeg også.Vi fikk tent et flott bål og jeg serverte damene bacon med sopp og løk samt egg og stekte poteter stekt over bålet.Tror det falt i smak!Like etter dukket Per Arne og Odd opp og fikk servert pølse og lompe.Per Arne kokte kaffe på sin medbrakte primus.Solen strålte og gode og mette som vi var tok Lillian seg en lur på benken,mens jeg tok en tur med bikkjene.Orrfuglen spillte et morgenspill like over myra da vi kom men vi så ikke noe til han.Vi fikk også besøk av Gunnar på Skjelbreia,han var ute og luftet to av Robert Sørli`s kommende trekkhunder,en ung mor med en 8 uker gml valp.En aldeles nydelig valp,moren lot oss absolutt ikke få lov til å hilse på.Etter nesten 5 timer i solen var det på tide å reise hjem igjen.Vi hadde en uforglemmelig dag!
Juletur i Losbymarka
Åse og jeg pakket sekkene våre med masse julemat og juletrepynt og vandret innover Losbymarka.Vi var denne gang på jakt etter en gammel bortgjemt koie som skulle ligge ved Morterudvann.Hundene løp lykkelig avgårde,4 stk ialt,og det tok ikke lange tiden før de var på sporet av en orrfugl som hadde trippet over stien.Etter et par timers trasking innover vurderte vi om det var tilrådelig og ta snarveien over vannet på isen.Ingen fare,tykk stålis overalt,da var det værre med et myrområde som var rimelig vått.Været var aldeles nydelig,sol og snø og vi hadde ingen særlig problemer med å finne koia(Åse var kjentmann!) som var i rimelig god stand.Det var omtrent ikke mulig å se den før vi nærmest sto oppe på taket.etter å ha besiktiget koia gikk vi til nærmeste furukolle og fyrte opp et skikkelig tyribål.Åse svingte øksen mens jeg pyntet juletre og fant frem medisterkake,julepølse,poteter og surkål.Vi startet etegildet med pølse og lompe,deretter middag og avsluttet med varm banan med sjokolade.
Gode og mette pakket vi sekkene og trasket hjemover i solnedgangen.Ved bilene tok vi en siste kaffe/kakao-pause mens vi kikket på kartet og bestemte oss for hvilken koie vi skulle finne over nyttår.
Denne kunne trenge litt oppussing men var rimelig fin innvendig.Slike koier i Østmarka er "hemmelige" så vi røper ikke hvor den befinner seg.Det finnes mange slike koier,både milorg hytter og mer private hytter godt gjemt for skogsjefen.Mange ble brent ned på 70 tallet men ennå er det flere igjen som slapp unna de påsatte brannene.Og de er gjemt på de helt utroligste steder.
Og slik så den ut innvendig.Rotete men bar tydelig preg av at den var i bruk.Vedovnen er helt iorden og det blir varmt og godt i hytta.En av grunnene til at disse hyttene ble revet eller brent ned var pgr av skogbrannfare.
Tur til Ørnåsen
Tur til Ørnåsen
Vi startet friskt ved Vangen og gikk i fint trav til Tonevann hvor vi hadde en liten drikkepause før vi tok fatt på Tonekollen.Vi valgte å gå rundt Tonekollen ned til Luttjern og ned den forhatte Tonedalen som viste seg fra sin aller værste side idag.Vel fremme ved m.Kytetjern hadde vi en ny drikkepause som endte med at jeg skle elegant ut i vannet på barfrosten.Heldigvis ble jeg reddet av gode gamasjer og ble ikke veldig våt.
Så tok vi fatt på turen over til Krokvannet.Her går vi gjennom en fantastisk flott gammelskog.Vilt og vakkert.Det er ikke mange som setter sine ben her.Vel nede kommer vi oss over den eldgamle demningen og kravler over en kolle(kan ikke begripe hvorfor vi ikke valgte stien)og starter oppstigningen til Ørnåsen.
Her oppe har vi en fantastisk utsikt mot Tonekollen i vest og Høgkollen med Høgkolltjerna i øst.Stupbratt på begge sider.
Etter en bedre lunsj og lang hvil tok vi samme veien hjem igjen.
Etter 6 timer i skogen er Ira sliten i bena sine og kommer til å sove til imorgen.Til og med Keino ligger og sover på sofaen men han våkner vel til live klar for ny tur om ikke så lenge.
Oppe på toppen av åsen fant jeg denne gamle muren.Bildet sendte jeg til en lokalavis og en kar fra Vestby svarte at dette høyst sannsynelig er en sperremur for elg og hjort brukt under steinalderen!Muligens er det et nyere fangstanlegg i fra 1500-tallet.I alle fall er det utrolig moro å komme over noe slikt.Denne karen driver med kartlegging av gamle fangstanlegg i sør Norge.Nå skal han opp å befare anlegget på Ørnåsen.
Fortsettelse følger håper jeg........
Og det skjedde mer.På vei hjem fra Ørnåsen lørdag 30 november traff jeg en kar som har vært mye på Ørnåsen og han forteller om noen artige trappetrinn(kan det være offerplass tro) som han har kommet over.Nå må jeg jo opp igjen for å kikke på dem.(bilde ligger i gjesteboken min.)
Nå er Arkeologisk feltkontor Akershus fylkeskommune satt på saken og er interessert i å sende en arkeolog for å vurdere funnene på både Ørnåsen(steinhaugen til Vidar) og Ørnehøgda.
Etter en tur på Ørnåsen i høst(2010) fant jeg sperremur nr 2 som Vidar fant i sommer.Her må ha vært stor aktivitet en gang i tiden.Lurer på hva mer spennende som befinner seg der oppe.
Steintrappen på Ørnåsen
Sperremur nr 2 på Ørnåsen
|
|
 |
|
|
|